De beste antivirus for Windows 10 PC (2021)

Hvordan gjør vi testene?

Digital trygghet er essensielt og det å vite hvilke kilder du kan stole på når du velger sikkerhetsprogramvare er like viktig.

Derfor vil vi være helt åpen om metodene vi bruker for å analysere og velge de beste antivirusprogrammene for Windows 10 datamaskiner.

Nedenfor kan du se de 3 faktorene vi ser på som viktigst. Alle faktorene er viktige, men på forskjellige måter. Derfor har faktorene forskjellig innvirkning på poengsummen. Du kan lese mer om hver enkelt faktor under.

Beskyttelse

Hovedfunksjonen til et antivirus program er å beskytte enhetene dine mot skadelig programvare og nettfisking.

De tyske og østerrikske test laboratoriene AV-Test og AV-comparatives gjør mange forskjellige omfattende studier hvert år for å finne ut hvordan hvert merke takler disse truslene.

For å gjøre dette kjører de hvert sikkerhetsverktøy gjennom tre tester som vi snakker om nedenfor. Vi kopierer ikke arbeidet som de har gjort, men vi bruker det for å gjøre en sammenligning mellom de forskjellige merkene.

Beskyttelsestest i den virkelige verden

Formålet med denne testen er å finne ut hvordan antivirus programmene reagerer til trusler fra skadelige programvarer på nett.

Vi gjør det ved å gå inn på en farlig URL og observerer om URL’en blir blokkert eller ikke. Antivirusen består testen om URL’en blir blokkert.

Om den ikke blir blokkert så får den skadelige programvaren gjøre som den vil. Om antivirus programmet da oppdager aktiviteten til den skadelige programvaren, for så å fjerne det, så vil antivirusen fortsatt bestå testen.

Om hverken URL’en eller den skadelige programvaren blir oppdaget blir systemet kompromittert og antivirusen består dermed ikke testen.

Skadelig programvare beskyttelsestest.

I denne testen blir maskinene utsatt for skadelige programvarer via USB og nettverksdrivere istedenfor via nettet.

Etter at vi har utsatt en maskin for en skadelig programvare prøve så setter testlabben i gang en skanning. Om antivirus programmet oppdager den digitale signaturen til den skadelige programvaren og forhindrer det i å gjøre noe så består antivirusen testen.

Om antivirusprogrammet ikke oppdager den skadelige programvaren og det får lov til å aktivere så vil antivirusen få en sjanse til. Denne gangen ved å bruke en funksjon som oppdager ting basert på adferd.

Om antivirusen fortsatt ikke oppdager den skadelige programvaren så består den ikke testen.

Beskyttelse mot nettfiske test

Et nettfiske angrep er når noen prøver å lure brukeren til å gi fra seg sensitiv informasjon som kortdetaljer til hackere. Måten de gjør det på er at de lager en nettside som er prikk lik en annen nettside, som for eksempel paypal eller banker, og ber kunder om å skrive inn innloggingsinformasjonen sin der.

Dette er en veldig viktig test siden nettfiske ikke er noe som legger seg på maskinen, men det er forsøk på å manipulere brukeren gjennom sosial manipulering og spoofing. Derfor må antivirusen ha andre ferdigheter enn bare å finne skadelige programvarer eller mistenkelige filer.

Testen i seg selv er egentlig ganske enkel. Den sjekker om antivirusen eller nettlesertillegget advarer brukeren når de går inn på en usikker nettside. Om den ikke gjør det så består den ikke testen.

Personvern

Personvernindustrien tar verden med storm. Vi er i en tid der regjeringer, internettleverandører og store data firma sporer alt. Brukere derimot krever personvern. For å møte denne forespørselen driver cybersikkerhetsfirma å legger til personversfunksjoner i produktene sine.

Nedenfor kan du se hvordan vi beskriver de viktigste personvernsfunksjonene. Vi bruker våre erfaringer med å jobbe med verktøyene som basis for poengsummen i denne sammenligningen.

Virtual Private Network (VPN)

En VPN lar deg kryptere internett tilkoblingen og gjemme IP adressen din. Grunnen til at du gjøre det er at hackere, internettleverandører, store datafirma og regjeringer ikke kan se hva du driver med på nett. Det gjør slik at du blir helt anonym på nett.

Til ganske nylig har VPN og antivirus industriene vært ganske separate. Det er ikke lenger tilfelle. Nesten alle antivirus produsenter tilbyr nå en VPN som en del av produktet sitt, men det er ganske stor forskjell på måten de gjør det på. Når vi har analysert de forskjellig eVPN programmene har vi testet:

• Innvirkningen det har på både nedlasting og opplastingshastighet, samt ventetid (ping).
• Om den lar deg streame Netflix og torrente filer.
• Antall servere og hvor disse serverne befinner seg.
• Sikkerhetsfunksjoner som for eksempel AES-256, kill-switch og OpenVPN.
• Hvor mye VPN programmet koster.
• Hvem det er som lager VPN programmet, hvem som eier det og hvor mye er det de loggfører.

Det siste poenget om loggføring er spesielt viktig. Selv om du er anonym på nett så sporer fortsatt VPN programmet det du gjør. Nettaktiviteten din går tross alt gjennom serverne deres.

En VPN burde så klart ikke spore aktiviteten din. Det er tross alt et personvern produkt. Og det betyr at aktiviteten din burde være skjult fra alle, til og med fra VPN programmet. SLik er det ikke alltid. Til og med noen VPN programmer du må betale for samler sammen data og selger det videre.

Så hva med firmaene i sammenligningen vår? Kan du stole på dem? Er VPN produktet deres verdt pengene?

Norton: Et firma du kan stole på med en god VPN deal.

Norton har lagd sin egen VPN som heter Norton Secure VPN. Den kommer inkludert med nesten alle antivirus produktene deres, bortsett fra med den enkleste antivirus versjonen som heter AV Plus.

VPN programmet har noen få problemer som for eksempel at den ikke har noen kill-switch og at den ikke tillater torrenting, men den er trygg, rask, fungerer med Netflix og er veldig klar på at den ikke loggfører noe som helst (det betyr at den ikke sporer nettaktiviteten din).

Det at den følger med gratis gjør at dette er den beste VPN dealen blant alle antivirus produkter.

BetDefender og Panda: Du kan stole på disse firmaene og de har gode VPN dealer.

BitDefender og Panda har ikke lagd sine egne VPN programmer, men bruker programmet til Hotspot Shield.

VPN programmet til Hotspot Shield eies av Pango og er en av de ledende firmaene i VPN industrien. Den er rask, trygg, fungerer med Netflix og tillater torrenting. De kan enkelt konkurrere med andre store navn som for eksempel CyberGhost og NordVPN.

VPN programmene som selges av BitDefender og Panda er simplere versjoner av PVN programmet til Hotspot Shield, så du vil mangle enkelte funksjoner som for eksempel kill-switch og enkelte serverlokasjoner. Til gjengjeld får du et veldig bra tilbud på produktet. Hotspot Shield selger VPN produktet sitt for $100 i året, mens med BitDefender koster det $39,99.

En ting som er verdt å vite er at selv om BitDefender og Panda eier dataen din så er det Pango som prosesserer den på deres vegne. Pango loggfører ingenting og det betyr at nettaktiviteten din ikke blir lagret noe sted. Det betyr at du kan være helt trygg på at du er helt anonym på nett.

BullGuard: Et firma du kan stole på, men har ikke en veldig god VPN deal.

BullGuard selger en enklere versjon av produktet til NordVPN. Selv om NordVPN er et veldig bra produkt som er raskt, trygt, det fungerer med netflix, det tillater torrenting og det loggfører ingenting, så mangler versjonen til BullGuard endel funksjoner. Versjonen til BullGuard har for eksempel servere på bare 16 steder og den mangler kill switch.

Det er ikke nødvendigvis et stort problem så lenge prisen er grei, sånn som med BitDefender og Pada. Tross alt, når du får mindre så burde du også betale mindre.

Det er dessverre ikke tilfelle med BullGuard. VPN programmet til BullGuard har veldig lik pris som programmet til NordVPN. Det gir ikke mening. Så om du absolutt vil ha det fantastiske VPN programmet til NordVPN så anbefaler vi at du kjøper det direkte fra dem. Ikke betal det samme for mindre via BullGuard.

McAfee: Du kan ikke stole på dette firmaet og har derfor en forferdelig VPN deal.

McAfee kjøpte et VPN firma som heter TunnelBear i 2018 og de har siden den gang inkludert en gratis VPN som nå heter Safe Connect i sine sikkerhetspakker. Du burde holde deg unna dette VPN produktet.

VPN programmet til McAfee er raskt, relativt trygt, det tillater torrenting, men det fungerer ikke sammen med noen strømmetjenester som Netflix, BBC iPlayer, Hulu eller Disney+. I tillegg til dette så loggfører McAfee veldig mye.

McAfee loggfører IP adressen din, lokasjonen din, nettsider du besøker, linker du trykker på og mye mer. De beholder denne informasjonen for alltid og de kan fritt frem selge informasjonen videre. Dette er så ille som det kan bli. Det er liten forskjell på loggføringen til McAfee og loggføringen til de fleste nettverksleverandører.

Anti-tracker

Enkelte antivirus merker som for eksempel BitDefender har begynt å inkludere anti-trackere i form for nettlesertillegg. Selv om det finnes mange anti-trackere som er gratis, så er det fint å se at BitDefender legger til flere personvernsfunksjoner.

Anti-trackere er en funksjon som blokkerer ting som sporer aktiviteten din, som for eksempel cookies. Det stopper irriterende annonser fra å poppe opp over alt når du surfer på nett. Ikke bare sikrer det personvernet ditt, men det gjør innlastingshastigheten til datamaskinen din raskere.

Mikrofon og webkamerasikkerhet

Hackere er i stand til å aktivere webkameraet og mikrofonen din uten at du vet om det. Det kan være veldig utrivelig. Heldigvis har både norton og Bitdefender webkamerabeskyttelse inkludert i antiviruspakkene sine.

Hastighet

Alle programmer som hele tiden kjører i bakgrunnen krever visse ressurser og det gjelder også antivirus programmer. Men akkurat hvor mye varierer. Enkelte merker du ikke i det hele tatt, mens andre kan gjøre datamaskinen din hele 20% tregere.

Testlaboratoriene AV-Test og AV-Comparatives har kjørt ytelsestester som sjekker hvor mye antivirusprogrammene krever av datamaskinen din for å kunne gjøre det de skal.

De har testet tregere datamaskinen din kan bli på grunn av antivirus programmet når kopioerer, laster ned, eller arkiverer filer, når man installerer eller åpner applikasjoner og når man surfer på nett i en nettleser.

AV-Comparatives kjører disse testene på svakere Windows 10 datamaskiner (i3 CPU, 4GB of RAM og en SSD hard disk) og bruker tester de har lagd selv, samt standard tester som PCMark 10 Professional.

AV-Test bruker både svake Windows 10 datamaskiner (Intel i3, 256 SSD, 8GB RAM) og sterkere Windows 10 maskiner (Intel i7, 256 SSD, 16GB RAM).

Vi bruker testresultatene deres i kombinasjon med våre egne tester som basis for våre konklusjoner.

Vanlige funksjoner

Hva er anti-malware?

Anti-malware programmer finner og fjerner skadelige programvarer på enheten din. I tillegg stopper det deg fra å laste ned og installere nye skadelige programvarer. De har tre fremgangsmåter i kampen mot digitale trusler:

Signaturbasert gjenkjenning: Når anti-malware programmene oppdager et potensielt skadelig program, kan det analysere deler av koden opp mot en database som inneholder kjente skadelige programvarer. Om den mistenkelige koden matcher noen av de skadelige programvarene i databasen, blir den markert som skadelig. Det som er litt dumt med den metoden her er at den bare oppdager skadelig programvare som allerede er kjent, noe som betyr at nye skadelige programvarer ikke blir oppdaget.

Atferdsbasert gjenkjenning: Man kan analysere atferdsmønstre for å oppdage nye typer skadelig programvare. Om en app prøver å operere på en uautorisert eller uvanlig måte, vil det bli merket som skadelig. Dette er en av de vanligste og viktigste metodene for cybersikkerhet, og de er ofte avhengig av kunstig intelligens og maskinlæring.

Sandbox: En sandbox, eller sandkasse er er et digitalt område for isolert testing, hvor mistenkelige programmer får lov til å aktivere. Der kan man trygt analysere programmet uten noen risiko for at det skal spre seg. Dette blir ofte gjort via en cloud server for å ikke belaste enheten for mye.

Hva er anti-ransomware?

Løsepengevirus er en moderne form for skadelig programvare som låser deg ut fra filer, eller fra hele enheten. De vil så be om at du betaler en viss via anonyme metoder, som for eksempel kryptovaluta, for å kunne åpne enheten igjen. Det finnes fire gode metoder for å unngå løsepengevirus:

Invester i et cybersikkerhet program. De beste antivirus programmene har funksjoner som beskytter sensitive filer og som stopper løsepengevirus fra å holde enhetene dine som gissel.

Sikkerhetskopier med jevne mellomrom. Det er meget viktig å ha kopier av viktige filer, om det så er på nett via skylagring eller på en separat harddisk. Det er også viktig at du gjør dette på et kryptert system med totrinns autorisering.

Ikke hopp over sikkerhetsoppdateringer. Det er viktig å alltid oppdatere operativsystemet når enheten din ber om det. Det følger ofte med sikkerhetsoppdateringer. Et godt eksempel er WannaCry løsepengeviruset som tok utnyttelse av svakheter på Windows systemer som Windows allerede hadde gjort oppdateringer på. Problemet var at veldig mange brukere ikke hadde oppdatert systemene sine.

Vær oppmerksom. Løsepengevirus blir ofte installert av brukeren selv. De blir manipulert og lurt til å installere vedlegg eller til å trykke på linker som de egentlig ikke burde trykke på. Om noe ser mistenkelig ut, så er det ofte det.

Hva er anti-phishing?

En nettfiske email er en email som ser ut som om den kommer fra en legitim avsender. Den ber deg om å logge inn og gi kortopplysninger på en nettside som ser ekte ut. Slike eposter blir ofte sendt til tusenvis av brukere på en gang. Dette har pågått så lenge eposter har eksistert, så folk med god peiling på data vil legge merke til dette med en gang.

Dette blir litt mer komplisert når vi snakker om spear-phishing, eller spyd nettfiske. Dette er veldig personlige angrep, som bruker informasjon fra sosiale nettverk til å rette seg mot enkelte individer. En slik epost kan se ut til å komme fra en kollega, en venn eller en familie medlem. Slike angrep har større sjanse for å virke.

Selv om det kan være veldig vanskelig å beskytte deg mot slike angrep, har anti-phishing programvarer blitt veldig gode på å beskytte mot vanlige nettfiske angrep. De fleste slike angrep kan unngås ved hjelp av:

Anti-Spam: De aller fleste nettfiske angrep blir automatisk sendt til søppelpost ved å blokkere mistenkelige eposter.

URL skanning: Ved hjelp av nettleserverktøy kan antivirus programmer advare deg om mistenkelige lenker før du går inn på nettsiden.

Hva er anti-theft?

Mobiltelefoner og laptoper blir stjålet hele tiden. Det at de er bærbare er både det fantastiske og det sårbare med disse enhetene. Anti-theft, eller anti-tyveri kan gjøre fire ting for deg:

Stedstjeneste: Ved å bruke et batterieffektivt sporeprogram, kan du spore opp enheten din via et sentralt adminpanel.

Databeskyttelse: Mange anti-tyveri programmer gir deg tilgang til filer og bilder, krypterer harddisken og kan slette alle filer fra enheten.

Alarm og spionverktøy: Enkelte anti-tyveri verktøy lar deg vise en melding på skjermen, aktivere en alarm og ta bilde av tyven med kameraet på forsiden av enheten.

Enhetsmanagement: Bedrifter kan bruke anti-tyveri programmer til å overvåke, spore og organisere alle enhetene sine under en administrator.

Hva er en brannmur?

En brannmur er som en barriere mellom enheten og nettverk, som for eksempel internettet. Det kan filtrere trafikk og blokkere uautoriserte inntrengere fra å få tilgang til filene dine. Det kan i prinsippet være både en programvare og en maskinvare løsning, men som antivirus er det alltid en programvare.

Med en toveis brannmur er det ikke bare eksterne tilkoblinger som blir overvåket, men også interne. Det betyr at apper ikke bare kan koble seg opp mot eksterne servere slik de vil. Brannmuren overvåker aktiviteten deres og stopper all flyt av mistenkelig data.

Det å ikke ha en brannmur er det samme som å la døren din stå ulåst. Du gir hackere full tilgang til enheten og nettverket ditt. Det gir dem muligheten til å stjele data, utføre identitetstyveri og til å ta helt over enheten din.

Hva er en VPN (Virtual Private Network)?

Du kan ved hjelp av en VPN surfe nettet anonymt. Det betyr at ingen kan se hva du gjør på nett, det inkluderer både regjeringen og nettverksleverandøren din.

Dette har flere fordeler. Du kan trygt laste ned torrenter, unngå sensur, få tilgang til filmer eller serier på utenlandske Netflix versjoner og du kan bruke offentlige WiFi tilkoblinger uten å bli hacket.

Teorien bak det her er ganske enkel å forstå, selv om selve teknologien er ganske komplisert:

Vanligvis når du kobles til et nettverk så kobles enheten direkte til det. Det gjør slik at folk som er litt ekstra gode med data kan få tak i ganske mye informasjon om deg, som for eksempel IP adresse, som på en måte er det samme som den digitale hjemmeadressen din.

Når du bruker en VPN lager du først en kryptert tilkobling til en VPN server før du besøker nettsiden. Det betyr at eieren av nettsiden ikke lenger kan se IP adressen din, men den ser IP adressen til VPN serveren istedenfor. Det blir så å si umulig å spore deg.

I tillegg til det blir dataen som du sender til VPN serveren kryptert. Det er en mer teknisk måte å si at dataen blir uleselig på. Det gjør slik at du trygt kan bruke offentlig WiFi nettverk uten å måtte være redd for å bli spionert på.

Kort sagt, du er helt anonym på nett.

Ofte stilte spørsmål

Hva er adware?

Adware er det man kaller en programvare som er lagd for å vise forskjellige reklamer på datamaskinene til folk. Et Adware program kan videreføre søkeresultater, vise uønskede reklamer i nettleseren og til og med samle data som blir brukt i markedsføringskampanjer.

Det finnes både farlige og ufarlige Adware programmer. De farlige Adware programmene er de som samler brukerdata uten ditt samtykke og de som man ikke kan finne på datamaskinen. Den typen “usynlige” programvarer som kjører i bakgrunnen havner som oftest på datamaskinen din gjennom Freeware programmer, farlige nettsider, mailer eller fjerninstallasjoner.

Les mer (på engelsk)

Hva er antivirus?

Et Antivirus er et type program som ser gjennom maskinen din og leter etter virus, for så å fjerne det. Iløpet av de siste årene har disse programmene utviklet seg så mye at de nå kan forhindre enkelte cybertrusler fra å havne på maskinen din.

Et Antivirus program er i bunn og grunn en samling av forskjellige systemer som beskytter datamaskinen din fra skadelige programvarer, virus, kaprere, keyloggere, dataormer, adware, spionvare, spam, nettfiske, rootkit og så videre. Disse programvarene bruker noe som kalles “definisjoner”, noe som må oppdateres med jevne mellomrom for å kunne forsikre seg om at de beskytter mot de nyeste truslene. De kan også bruke noe som kalles “sandbox detection” (atferdsbasert gjenkjenning), data mining og til og med maskinlæring algoritmer til å finne og fjerne trusler.

Les mer (på engelsk)

Hva er et botnett?

Botnett, som også kan kalles zombie hærer, er det som blir brukt av de som kalles “black hat hackere” eller crackere til mange forskjellige applikasjoner. Et botnett er i bunn og grunn en samling av flere koblede enheter (datamaskiner, smarttelefoner, osv), hver enkelt opererer sin egen bot uten å vite om det. Det er mulig å lage et slikt nettverk uten enhetseierens samtykke, og kan opereres eksternt av en eller flere personer.

Den mest vanlige bruken for botnett er å sette sammen store DDoS angrep, stjele informasjon eller for å spamme. Regnekraften til alle de forskjellige enhetene som har blitt kapret og tilkoblet via bots er det som gjør at et botnett er så farlig og vanskelig å beskytte seg mot.

Les mer (på engelsk)

Hva er et computer utnytte?

Uttrykket “computer utnytte” kan brukes om programvare, data, kommandosekvenser, eller linjer med kode som kan dra nytte av svakhetene til enkelte programvarer eller maskinvarer. Når man bruker desse utnyttelsene kan man få ekstern tilgang til andre folks enheter eller gjøre stor skade på programvarer og maskinvarekomponenter. Dette skjer ved et uhell på grunn av en handling utført av angriperen.

Computer utnyttelser kan komme i forskjellige former og blir som regel kategorisert basert på typen svakheter de tar utnyttelse av. Det finnes både lokale og eksterne computer utnyttelser. Disse klassifikasjonene refererer til tilgangsnivået de trenger for å kunne bruke en computer utnyttelse mot en computer eller et nettverk av enheter. Nulldagsutnyttelser er de aller farligste computer utnyttelsene siden det ikke finnes noen måte å beskytte seg mot dem.

Les mer (på engelsk)

Hva er cyberkriminalitet?

Cyberkriminalitet, som originalt ble beskrevet som computerorientert kriminalitet, er all kriminalitet som involverer enten en computer eller ett computernettverk. Om computere, nettverk eller andre mobile enheter blir brukt til å utføre kriminelle handlinger, så vil det klassifiseres som cyberkriminalitet.

Noe som også anses som cyberkriminalitet er kriminalitet som involverer telekommunikasjonsnettverk og tjenester (chatterom, email, etc). Cyberkriminalietet har flere klassifikasjoner basert på hva som blir gjort og hvilke redskap som blir brukt. Disse klassifikasjonene er blant annet økonomisk svindel, cyberterrorisme, netthets, narkotikahandel, menneskesmugling og mye mer.

Les mer (på engelsk)

Hva er datahacking?

Begrepet “datahacking” kan brukes til å beskrive to forskjellige ting. Det blir ofte brukt som en negativ betegnelse om de som vil bruke hacking med dårlig hensikt. Disse individene bruker forskjellige computer utnyttelser og skadelige programvarer til å ta over og få kontroll på andres datasystemer. Hensikten med det er å enten forstyrre eller å tjene penger på det.

Det er også et begrep som brukes om kodere som jobber med å motarbeide de skadelige programvarene, de som lager antivirusprogrammer, brannmurer og de som oppdaterer forskjellige systemsvakheter. Derfor er begrepet hacker ofte brukt om sikkerhetshackere, mens cracker er ofte brukt om de med ondsinnet hensikt.

Les mer (på engelsk)

Hva er en dataorm?

En dataorm er en skadelig programvare som kopierer seg selv og sprer seg mellom hele nettverk og forårsaker store trafikkbrudd. Disse virusene er vanligvis ikke skapt for å levere noe nyttelast, slik som de fleste virus er. Dataormene blir heller brukt for å sette opp et botnett.

Dataormene kan installere bakdører på datamaskinene til brukerne. Dette vil gjøre slik at andre kan kontrollere enheten, installere boter og danne et zombienettverk som kan brukes til kraftigere angrep eller som kan leies ut til andre som kan bruke dette til å angripe flere enheter. Disse ormene kan også skape trafikkbrudd eller gjøre enhetene mer ustabile på grunn av at de sluker opp store mengder datakraft.

Les mer (på engelsk)

Hva er et datavirus?

Et datavirus er et av de aller vanligste formene for skadelige programvare og påvirker millioner av operativsystemer hver dag. Det er i bunn og grunn en skadelig programvare som kan kopiere seg selv mellom forskjellige programvarer, litt på samme måte som et influensavirus. Den fører sin egen kode over til andre programmer og tvinger dem til å fungere dårligere på en spesifikk måte.

Det er ikke bare en av de mest ødeleggende form for skadelige programvare, men det kan også være veldig kostbart på grunn av måten det kaster bort ressurser, ødelegger viktig data og kan til og med forårsake systemfeil. I tillegg til det kan det også føre til identitetstyveri, DDoS angrep, spredning av politisk propaganda, terrorist propaganda og mye mer. Virusene angriper ikke før programmene de er på blir åpnet. Det betyr at de kan fjernes før de gjør noe skade.

Les mer (på engelsk)

Hva er et DDoS angrep?

DDoS står for distributed denial-of-service. Disse angrepene blir ofte brukt for å forstyrre trafikken til enkelte nettverk og servere. Måten det fungerer på er at de målrettet fyller nettverket med store mengder trafikk og på den måten senker ytelsen til det nettverket. Et DDoS angrep kan også rettes mot hele infrastrukturen til nettverket eller serveren.

Det er også viktig å huske at et DDoS angrep blir startet ved bruk av en såkalt zombie nettverk eller et botnett. Det er fordi de kan ta i bruk en stor mengde kompromitterte enheter. Disse angrepene kan ha ødeleggende effekt på den vanlige strømmen av data og informasjon.

Les mer (på engelsk)

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri er en kriminell handling der noen bruker en annen persons identitet til å enten skaffe seg økonomiske eller andre fordeler og samtidig som at den som man har stjålet identiteten fra må ta konsekvensene for hva enn det er du har gjort.

Når identitetstyveri blir klassifisert som cyberkriminalitet er det fordi det har skjedd som resultat av en computer utnyttelse, hacking eller skadelige programvare som klarer å få tak i den personlige informasjonen som trengs for å kunne skaffe seg disse fordelene. Identitetstyveri kan også brukes til å beskrive situasjoner der noen har klart å bruke noen andres personlige informasjon til å stjele penger fra bankkontoen deres, eller til å åpne nye bankkontoer for så å danne massive regninger.

Les mer (på engelsk)

Hva er en keylogger?

En keylogger kan være en programvare eller en maskinvare komponent som blir brukt til å følge med på tastetrykk på tastaturet. En keylogger kjører som regel i bakgrunnen og er så å si usynlig for brukeren. Keyloggere kan også ha fulgt med skadelige programvarer kjent som rootkits som kan gjøre enhetene dine klare for enda kraftigere angrep.

Ikke alle keyloggere blir brukt med ondsinnet hensikt. Enkelte blir brukt av for eksempel bedrifter som må følge med på hva de ansatte driver med på maskinene de bruker, eller av foreldre som følger med på hva barna driver med, mens andre kan brukes til kognitiv skriveforskning. Husk på at keylogger kan brukes til å stjele passord og sensitiv informasjon.

Les mer (på engelsk)

Hva er løsepengevirus?

Et løsepengevirus er en skadelig programvare som ofte brukes for å blokkere filer, programmer eller hele nettverk helt til en sum penger har blitt betalt. Det blir også ofte brukt til utpressing med trussel om å gi ut sensitiv informasjon. om den rammede ikke betaler.

Denne typen virus kommer som oftest fra trojanske hester, ofte forkledd som en ordentlig programvare. Det som gjør at løsepengevirus så farlig er ikke bare at det er vanskelig å cracke dekrypteringsnøkler, men også at de er så vanskelig å spore angrepene tilbake til de som er skyldige. Det er fordi løsepengene som regel blir betalt som kryptovaluta, noe som er så å si umulig å spore.

Les mer (på engelsk)

Hva er nettfiske?

Nettfiske er en av de aller vanligste metodene for sosialtekniske angrep. Det er noen som later som de er troverdige og prøver å få tak i sensitiv informasjon. Det blir som oftest gjort ved bruk av e-post spoofing.

De aller fleste forsøk på nettfiske bruker falske nettsider og linker som viderefører deg til disse linkene, men enkelte blir gjort på den gammeldagse måten. Det kan skje at det blir gjort via telefon eller annen type stemmechat, fordi det er enklere å få noen til å stole på noen de faktisk snakker med.

Catphishing er en populær metode som går ut på å få personen det er rettet mot til å utvikle et følelsesmessig bånd for så å lure den personen til å sende penger. Politiet også bruker ofte denne metoden for å lure kriminelle.

Les mer (på engelsk)

Hva er nulldagsutnytte?

Nulldagsutnytte er noe av det aller vanskeligste å beskytte seg mot. Grunnen til det er at det rett og slett ikke finnes noen måte å beskytte seg mot svakheter som ingen vet om enda. Dette er et uttrykk som blir brukt for utnyttelser som folk flest ikke vet om enda, som betyr at bare den ene eller de få personene som har det vet om den, og den personen som står bak det såklart.

Når det blir informert om et nulldagsutnytte til andre kodere og sikkerhetseksperter er det ikke lenger det det heter. Utnyttelse vil nå bli referert til som en N-dag utnyttelse. Bokstaven “N” står for antall dager siden utnyttelsen ble oppdaget.

Les mer (på engelsk)

Hva er en rootkit?

En rootkit er vanligvis en samling av programvare verktøy som brukes til å skaffe ekstern tilgang til enheter og nettverk. Det blir oftest gjort med ondsinnet hensikt for å danne en bakdør inn til systemet. Denne bakdøren kan brukes til å installere flere skadelige programvarer.

Når det brukes til gode formål kan et rootkit brukes til å gi sluttbrukersupport for forskjellige programmer og applikasjoner. Det er fordi at en rootkit ikke er klassifisert som et virus eller en dataorm, det kan ikke spres på egenhånd, det betyr at det å installeres manuelt. Derfor ser ofte rootkits ut som ordentlige program, eller så er de gjemt inni et.

Les mer (på engelsk)

Hva er skadelig programvare?

Skadelig programvare er begrepet som brukes for å beskrive programvarer som prøver å få uønsket tilgang til enheter. Skadelige programvarer kan også brukes til å stjele, ødelegge eller samle data samtidig som den ødelegger for ytelsen til en computer eller et nettverk. Vanlige eksempler på skadelige programvarer er adware, spionvare, keylogger, etc.

Det som må gjøres for å få kontroll på situasjonen igjen kommer helt an på hvilken type skadelig programvare du har fått i systemet ditt. Det er derfor at det som regel er gode antivirus programmer med adware og spionvare gjenkjenning, omfattende viruskatalog og en brannmur som oppdaterer seg ofte, som er det beste man kan bruke for å beskytte seg mot de aller fleste skadelige programvarer.

Les mer (på engelsk)

Hva er et sosialteknisk angrep?

Et sosialteknisk angrep er et begrep som brukes om psykologisk manipulering mot enten individer eller grupper med det formål å få tak i konfidensiell informasjon eller å utføre handlinger som kan skade både dem og organisasjonen de representerer.

Det finnes flere typer sosialtekniske angrep, det kommer an på hvilke metoder som blir brukt og på hva det prøver å oppnå. Vanligvis er denne typen angrep bare et lite steg i en større plan. En av de vanligste måtene å gjøre det på er å late som at man representerer en troverdig organisasjon eller person gjennom nettfiske.

Les mer (på engelsk)

Hva er spam?

Når man får en haug med uønsket e-post, så kalles det spam. Den vanligste formen for spam er å sende uønskede e-mailer til folk for å prøve å lure dem til å oppgi sensitiv informasjon, men det kan også brukes til det vi kaller spam markedsføringskampanje. Disse markedsføringskampanjene kan startes ved bruk av et botnett og de er billig å bruke, selv om de ikke virker veldig troverdig.

Begrepet blir selvfølgelig ikke bare brukt om e-poster. Spam er begrepet som brukes om de fleste typer uønskede meldinger som blir sendt i bulk. Dette inkluderer e-poster, mobil meldinger, søkemotor meldinger, blogginnlegg, innlegg på sosiale medier, forum innlegg, rubrikkannonser og så videre.

Les mer (på engelsk)

Hva er spionvare?

Spionvare er en type skadelig programvare, for eksempel adware, trojanske hester, system monitorer, eller til og med programvarer som følger med på innholdskapsler som kan bli brukt til å få tak i sensitiv informasjon fra datamaskiner og nettverk uten brukerens samtykke.

Selv om spionvare vanligvis blir brukt med dårlig hensikt og programmene vanligvis kjøre skjult i bakgrunnen uten at brukeren vet om det, så kan man også si at keyloggere er spionvare også. Derfor er ikke spionvare alltid brukt for å stjele informasjon. Det kan brukes til å følge med på hva folk driver med på datamaskinene for å for eksempel få et bedre bilde av noens interesser, produktivitet og profesjonalitet når man er på arbeid.

Les mer (på engelsk)

Hva er e-mail, IP eller DNS spoofing?

Spoofing er når man endrer kommunikasjonsmetoder slik at de ser ut som de kommer fra ordentlige kilder.

IP spoofing brukes til å skjule en datamaskin slik at man kan få tilgang til ellers lukkede nettverk og for å skjule nett aktiviteten sin.

E-post spoofing er vanligvis når man bruker falske e-post addresser som ser ekte ut, som sender e-poster med linker eller tillegg som ber om sensitiv informasjon, eller som leder til nettsider som inneholder skadelige programvarer.

DNS spoofing er når man omdirigerer trafikk fra sikre sider til farlige nettsider som kan inneholde skadelige programvarer. Veldig ofte brukes e-post og DNS spoofing samtidig.

Les mer (på engelsk)

Hva er et SQL angrep?

Et SQL angrep blir ofte brukt for å spoofe identitet og for å endre på korrupt data som allerede eksisterer. Denne typen angrep er ganske vanlig og blir ofte brukt mot nettbutikker, markedsplasser og andre bedrifter som bruker en SQL database. Hovedformålet med disse angrepene er å få tilgang til skjult data, for å endre på saldo, og for å ødelegge data.

Angrepene blir gjort ved å legge til skadelige SQL koder i et felt med utførelse eller databaseforespørsler. Selv om det finnes mange forskjellige typer SQL angrep så blir disse sett på spm mindre farlige når de sammenlignes med andre skadelige programvarer på grunn av at nettsikkerhet stadig forbedres.

Les mer (på engelsk)

Hva er svindel?

Svindel er alle handlinger der man prøver på uredelig vis å få tak i penger, varer eller sensitiv informasjon. Nå til dags blir det bare mer og mer vanlig med svindel på nett, på grunn av at det blir stadig enklere å utføre denne type svindel mot flere folk samtidig.

Noen eksempler på denne typen svindel er auksjonssvindel, nettfiske, donasjonssvindel, nigeriansk prins svindel, catphishing, telefonsalg, kjedebrev, spørreundersøkelser på nett og mye mer. Svindel kan være enkle for rask gevinst, men det kan også være en liten del av en langsiktig plan for en mye større svindel.

Les mer (på engelsk)

Hva er en trojansk hest?

En trojansk hest er det man kaller en skadelig programvare som ikke kopierer seg over hele nettverk, men som ser ut til å være ordentlige programvarer. Det finnes mange typer trojanske hester og de blir kategorisert basert på hva de gjør. For finnes for eksempel trojanske hester som gir ekstern tilgang og proxy trojanere.

Den vanligste måten å spre trojanske hester på er gjennom sosialtekniske angrep som for eksempel nettfiske eller spoofing. De utsatte vil uvitende laste ned filene til enhetene sine fordi det som oftest ser legitimt ut.

Les mer (på engelsk)