De beste antivirus med VPN (2021)

Hvordan gjør vi testene?

Det er veldig viktig å kjøpe riktig sikkerhetsprogramvare. Vi ønsker å være helt åpne om hvordan vi kommet frem til hvilke programmer som er de beste, slik at det blir enklere for deg å velge.

Vi har analysert de mest populære programvarene og testet de på sikkerhet, personvern og hastighet. Resultatet for sikkerhet er vanligvis ca 50% av den endelige poengsummen, mens personvern er ca 30%.

Denne testen er litt annerledes siden vi tester både antivirus og VPN. Derfor er sikkerhet og personvern like viktig i denne testen og oppgir ca 40% hver av den endelige poengsummen. Da er det 20% som er igjen og det kommer fra hastighetstesten.

Les mer om de tre forskjellige kategoriene nedenfor.

Sikkerhet

Hovedfunksjonen til et antivirus program er å beskytte enhetene dine mot skadelig programvare og nettfisking.

De tyske og østerrikske test laboratoriene AV-Test og AV-comparatives gjør mange forskjellige omfattende studier hvert år for å finne ut hvordan hvert merke takler disse truslene.

For å gjøre dette kjører de hvert sikkerhetsverktøy gjennom tre tester som vi snakker om nedenfor. Vi kopierer ikke arbeidet som de har gjort, men vi bruker det for å gjøre en sammenligning mellom de forskjellige merkene.

Beskyttelsestest i den virkelige verden

Formålet med denne testen er å finne ut hvordan antivirus programmene reagerer til trusler fra skadelige programvarer på nett. Vi gjør det ved å gå inn på en farlig URL som er kjent for å spre virus eller trojanske hester. Når URL’en er i ferd med å bli åpnet har antivirusen sin første mulighet til å blokkere det.

Om antivirusprogrammet ikke oppdager viruset med en gang og det får lov til å gjøre som det vil, da har antivirusen en sjanse til. Det kan nå slette viruset ved å bruke en funksjon som oppdager atferdsmønstre.

Om hverken URL’en eller den skadelige programvaren blir oppdaget blir systemet kompromittert og antivirusen består dermed ikke testen.

Skadelig programvare beskyttelsestest.

I denne testen blir maskinene utsatt for skadelige programvarer via USB. Etter at vi har utsatt en maskin for en skadelig programvare prøve så setter testlabben i gang en skanning. her får antivirusprogrammet sin første mulighet til å oppdage den digitale signaturen til den skadelige programvaren og til å forhindre det i å aktivere.

Om antivirusprogrammet ikke oppdager den skadelige programvaren og det får lov til å aktivere så vil antivirusen få en sjanse til. Denne gangen ved å bruke en funksjon som oppdager ting basert på adferd.

Om antivirusen fortsatt ikke oppdager den skadelige programvaren så består den ikke testen.

Beskyttelse mot nettfiske test

Nettfiske er ikke det samme som et angrep fra en vanlig skadelig programvare. Angrep fra en skadelig programvare prøver som regel å infisere datamaskinen og skader den. Nettfiske fungerer ikke slik.

Et nettfiske angrep er når noen prøver å lure brukeren til å gi fra seg sensitiv informasjon som kortdetaljer til hackere. Måten de gjør det på er at de lager en nettside som er prikk lik en annen nettside, som for eksempel paypal eller banker, og ber kunder om å skrive inn innloggingsinformasjonen sin der.

Testen i seg selv er egentlig ganske enkel. Den sjekker om antivirusen eller nettlesertillegget enten advarer brukeren når de går inn på en usikker nettside, eller om nettsiden blir blokkert. Om den ikke gjør det så består den ikke testen.

Personvern

Personvern er en av hovedbekymringene nå i den digitale verden. For ikke så lenge siden ble disse problemene løst av to forskjellige industrier. Antivirus var en industri og VPN var en annen industri. Nå går de hånd i hånd.

I personvern testen sjekker vi hvor god hvert enkelt cybersikkerhetsfirma er til å beskytte anonymiteten til kundene sine. Den funksjonen som gjør det er VPN funksjonen, samt anti-trackere og webkamera beskyttere.

Virtual Private Network (VPN)

En VPN lar deg kryptere internett tilkoblingen og gjemme IP adressen din. Grunnen til at du gjøre det er at hackere, internettleverandører, store datafirma og regjeringer ikke kan se hva du driver med på nett. Når de prøver å sjekke internett tilkoblingen din så ser de bare mye tull som ikke gir mening. Det gjør slik at du blir helt anonym på nett.

Ikke alle VPN programmer er helt like. Gratis VPN tilbud er kjent for å bruke utrygge teknologier og noen er til og med kjent for å spore og selge brukerdata, noe som gjør at poenget med å bruke VPN er borte. Dessverre så er det noen VPN programmer som koster penger som gjør det her også.

• Innvirkningen det har på både nedlasting og opplastingshastighet, samt ventetid (ping).
• Om den lar deg streame Netflix og torrente filer.
• Antall servere og hvor disse serverne befinner seg.
• Sikkerhetsfunksjoner som for eksempel AES-256, kill-switch og OpenVPN.
• Hvor mye VPN programmet koster.
• Hvem det er som lager VPN programmet, hvem som eier det og hvor mye er det de loggfører.

Det siste poenget om loggføring er spesielt viktig. La oss være helt ærlig, når var sist gang du leste deg opp om hvor mye et firma loggfører av brukerdata? sannsynligvis aldri. Hvorfor skulle du det? Burde du ikke kunne stole på et firma som prøver å selge et produkt? Spesielt et personvernsprodukt?

Heldigvis viser det seg at de aller fleste VPN firma er til å stole på og at de gjør sitt ytterste for å beskytte personvernet ditt. Men ikke alle og spesielt ikke McAfee.

Så, nå som vi har fått det her unnagjort så trenger du ikke å lese deg opp på kjedelig firmapolitikk. Du kan være veldig trygg på at disse anmeldelsene sier ifra når du ikke kan stole på enkelte firma.

Anti-Tracker

Anti-Trackere er noe ganske nytt. BitDefender er de første som har begynt å bruke dette og de introduserte Anti-Trackere i 2021 versjonen av produktene sine. Selv om du kan få tak i mange bra Anti-Trackere gratis, så er det mye bedre at ting som det her er med i en antivirusproiduktpakke.

Anti-trackere er en funksjon som blokkerer ting som sporer aktiviteten din, som for eksempel cookies. Cookies er små koder lagret i nettleseren din som hjelper nettsider til å huske hvem du er. De fleste cookies er ikke farlige i det hele tatt og noen er til og med bra å ha, men noen er ansvarlige for de irriterende annonsene som følger deg på nett.

Webkamerabeskyttelse

Det her er enda en ny funksjon som har blitt introdusert av både BitDefender og Norton. Det er en webkamerafunksjon som er dedikert til å sjekke om legitime apper eller spionvare prøver å få tilgang til webkameraet ditt. Om den oppdager noe så får du valg om å gi tilgang eller ikke.

Hastighet

Antivirusen din kjører stille i bakgrunnen og holder deg trygg fra ting som prøver å skade maskinen din. Selvfølgelig er det bra, men det kommer til en pris. Det kan være litt krevende for maskinen din å ha et program som det her kjørende konstant.

I hvor stor grad varierer fra antivirus til antivirus. Enkelte merker du nesten ikke i det hele tatt, mens andre senker hastigheten med så mye som 20%, spesielt på eldre maskiner.

Test laboratoriene AV-Test og AV-Comparatives har testanlegg som er dedikert til å analysere det her. De sjekker innvirkningen en antivirus har på hastigheten når de kopierer, laster ned og arkiverer filer, installerer og kjører applikasjoner, og surfer på nettsider.

Det blir gjort på både svakere maskiner (Intel i3 og 8GB RAM) og på sterkere maskiner (Intel i7 og 16GM RAM).

Vi bruker testresultatene deres og vår egen erfaring som basis for poengsummen vi har gitt i hastighetskategorien.

Ofte stilte spørsmål

Hva er reklameprogrammer?

Et reklameprogram er en programvare som kan vise uønskede reklamer og annonser på enheten din, samle markedsføring informasjon og omdirigere søkeresultater.

Les mer (på Norsk)

Hva er antivirus?

Et antivirusprogram beskytter enhetene dine mot forskjellige skadelige programvarer og cybertrusler som for eksempel viruser, keyloggere, ormer, reklameprogrammer, spionprogramvarer, rootkit, spam og mye mer. De beste antivirus programmene beskytter både mot kjente trusler ved å gjenkjenne digitale signaturer, samt nye trusler ved å gjenkjenne atferdsmønstre.

Les mer (på Norsk)

Hva er et botnett?

Et botnett, også kjent som en zombie hær er satt sammen av tusenvis av kaprede enheter som kan bli brukt til å utføre DDoS angrep (Vi forklarer hva det er lenger nede). De kan også bli brukt til å stjele informasjon, samle kryptovaluta og sende spam. Det som gjør at disse zombie hærene er så farlige er den samlede datakraften.

Les mer (på Norsk)

Hva er en data utnyttelse?

Dette begrepet beskriver en stor mengde som kan utnytte svakheter i spesifikke programvarer. Ved å ta utnyttelse av disse svakhetene kan man få tilgang til enheter eller forårsake uopprettelig skade. Om de utnytter en svakhet som ikke var oppdaget enda kalles det en nulldagsutnyttelse.

Les mer (på Norsk)

Hva er et datavirus?

Datavirus er den vanligste formen for skadelige programvarer fordi de kan kopiere seg selv. En suksessfull infeksjon kan være kostbart for offeret og mer enn bare en irritasjon. Viruset kan ødelegge viktig informasjon, hjelpe til med å utføre DDoS angrep, spre propaganda, forårsake systemomfattende feil og mye mer.

Les mer (på Norsk)

Hva er en dataorm?

Dette begrepet brukes om skadelige programvarer som kan spre seg gjennom nettverk og kan installeres gjennom en bakdør. Det betyr at man kan bruke en dataorm til å få tilgang til noen andres enheter og bruke de til å utføre omfattende DDoS angrep. En dataorm kan gjøre slik at et system blir ustabilt på grunn av måten det påvirker datakraften.

Les mer (på Norsk)

Hva er hacking?

Hacking er når noen får uautorisert tilgang til systemer ved hjelp av forskjellige programvarer og maskinvare verktøy. Det blir ofte gjort med ondsinnet hensikt, men ikke alltid. “Black-hat” hackere bruker som regel forskjellige utnyttelser og skadelige programvarer for å avbryte den vanlige strømmen av informasjon eller for økonomisk gevinst. Når hacking ikke blir brukt til ondsinnet hensikt involverer det som regel å fikse svakheter eller å finne på bedre sikkerhetsløsninger for brannmurer eller antivirus programmer.

Les mer (på Norsk)

Hva er cyberkriminalitet?

Dette er et begrep for all kriminalitet som gjøres med hjelp av datamaskiner, nettverk, mobile enheter eller telekommunikasjon. Det finnes mange forskjellige subkategorier for cyberkriminalitet og nå som samfunnet vårt blir digitalisert, blir forskjellen mellom cyberkriminalitet og vanlig kriminalitet mindre.

Les mer (på Norsk)

Hva er et DDoS angrep?

En form for cyberkriminalitet er å overbelaste en server med håp om å enten gjøre den tregere, eller for å få den til å krasje helt. Dette er kjent som et DDoS angrep, som står for “distributed denial of service attack”. Vanligvis blir dette utført med et botnett.

Les mer (på Norsk)

Hva er et identitetstyveri?

Når noen prøver å få en økonomisk fordel ved å late som de er noen andre på bekostning av den de later som de er, kaller vi det for identitetstyveri. Cyberkriminelle som har fått tak i pass eller fødselsnummer kan bruke det til å ta ut lån eller tømme bankkontoer i ditt navn.

Les mer (på Norsk)

Hva er en keylogger?

En keylogger brukes til å få tak i informasjon ved å spore tastetrykk på et tastatur. Det kan også bli brukt av foreldre eller arbeidsgivere som vil følge med på hva som blir gjort på datamaskinene deres. Keyloggere kan også ha en stor rolle i kognitiv skriveforskning.

Les mer (på Norsk)

Hva er en skadelig programvare?

Alle eksemplene i denne listen kan kalles for skadelige programvarer. Hver enkelt har sin egen hensikt og bruk. Generelt sett blir de fleste skadelige programvarer brukt til å spore, stjele eller ødelegge data. Siden begrepet er så bredt må programvarer som skal beskytte deg være like avansert.

Les mer (på Norsk)

Hva er nettfiske?

Nettfiske er en form for bedrageri der noen prøver å lure til seg personlig informasjon ved å late som at de er noen du kan stole på. De fleste nettfiske angrep blir gjort gjennom falske nettsteder og omdirigeringer fra farlige linker. Det er også vanlig med nettfiske gjennom tradisjonell telekommunikasjon, som for eksempel telefon spoofing.

Les mer (på Norsk)

Hva er et løsepengevirus?

Dette er et begrep for skadelige programvarer som kan kryptere filer, programmer eller nettverk. Det blir vanligvis brukt til utpressing og kommer ofte med en trussel om å offentliggjøre personlig informasjon om ikke visse krav blir møtt. Noe som ofte kan spre løsepengevirus er trojanske hester, fordi de kan lett gjemme seg blant vanlige filer.

Les mer (på Norsk)

Hva er et rootkit?

Rootkit er noe som kan bli brukt til å få fjerntilgang til noen andres enhet. De får som regel negativ omtale fordi de veldig ofte blir brukt med ondsinnet hensikt, men de kan også bli brukt til å gi for eksempel teknisk kundestøtte tilgang til enheten din, slik at de kan fikse problemer.

Les mer (på Norsk)

Hva er nettsvindel?

Det er når noen prøver å få tak i sensitiv informasjon, penger eller når noen prøver å få deg til å utføre enkelte tjenester. Det meste av svindel nå til dags blir utført over internett siden det er så enkelt å lure flere folk samtidig. En av de eldste og kanskje mest kjente eksemplene av dette er den nigerianske prins svindelen som fortsatt eksisterer i dag.

Les mer (på Norsk)

Hva er sosial manipulering?

Det finnes mange former for sosial manipulasjon. I bunn og grunn er det en slags psykologisk manipulasjon som overbeviser folk om å gi fra seg personlig informasjon eller til å utføre handlinger som ikke er til deres eget beste.

Les mer (på Norsk)

Hva er spam?

Når du får en stor mengde uønskede eposter, kalles det spam. Det er en taktikk som blir brukt for å lure folk til å oppgi sensitiv informasjon. Det blir også brukt i enkelte intense markedsføringskampanjer. Spam blir som regel sendt via et botnett på grunn av datakraften det har og fordi det koster relativt lite.

Les mer (på Norsk)

Hva er email, IP og DNS spoofing?

Email spoofing er når noen lager falske mailadresser som ser legitime ut, eller som etterligner legitime firma som for eksempel paypal. IP spoofing blir brukt til å skjule nett aktiviteten til en bestemt enhet eller for å få tilgang til lukkede nettverk. DNS spoofing blir brukt til å omdirigere trafikk fra legitime nettsteder for å enten spre skadelige programvarer eller for å lure folk til å gi fra seg personlig informasjon.

Les mer (på Norsk)

Hva er en spionprogramvare?

Spionprogramvare sporer, overvåker og overfører data. System overvåkere, sporing cookies, keyloggere og alt annet som kan stjele of overføre sensitiv informasjon uten brukerens samtykke ligger under begrepet spionprogramvare. Selv om denne typen programvare har et veldig dårlig rykte så blir det ikke bare brukt med ondsinnet hensikt. Disse skjulte programmene kan kjøre i bakgrunnen, men de kan også bli brukt til å sjekke produktiviteten til ansatte.

Les mer (på Norsk)

Hva er en SQL-injeksjon?

SQL-injeksjon angrep blir brukt til å enten endre data i en database eller til å spoofe en identitet. Det er et angrep som oftest blir brukt til å avbryte eller stjele fra markedsplasser, nettbutikker og så å si alle nettsteder som bruker en SQL database. Angrepene blir gjort ved å legge til en skadelig SQL kode i en database.

Les mer (på Norsk)

Hva er en trojansk hest?

Trojanske hester lurer brukeren til å laste ned og kjøre en farlig fil ved å late som at den er noe helt annet. Vanligvis er den skult som et epost vedlegg. Det er forskjellig fra et virus siden det ikke kan spre av seg selv, men krever at det blir manuelt aktivert av brukeren.

Les mer (på Norsk)

Hva er en nulldagsutnyttelse?

Den farligste formen for datautnyttelse heter nulldagsutnyttelse. Det er et begrep for datautnyttelser som angriper svakheter i nye oppdateringer eller nye programmer. Svakheter som ingen andre enn den cyberkriminelle vet om enda. Dette er ekstremt vanskelig å beskytte seg mot.

Les mer (på Norsk)