Hva er adware?
Adware er det man kaller en programvare som er lagd for å vise forskjellige reklamer på datamaskinene til folk. Et Adware program kan videreføre søkeresultater, vise uønskede reklamer i nettleseren og til og med samle data som blir brukt i markedsføringskampanjer.
Det finnes både farlige og ufarlige Adware programmer. De farlige Adware programmene er de som samler brukerdata uten ditt samtykke og de som man ikke kan finne på datamaskinen. Den typen “usynlige” programvarer som kjører i bakgrunnen havner som oftest på datamaskinen din gjennom Freeware programmer, farlige nettsider, mailer eller fjerninstallasjoner.
Les mer (på engelsk)
Hva er antivirus?
Et Antivirus er et type program som ser gjennom maskinen din og leter etter virus, for så å fjerne det. Iløpet av de siste årene har disse programmene utviklet seg så mye at de nå kan forhindre enkelte cybertrusler fra å havne på maskinen din.
Et Antivirus program er i bunn og grunn en samling av forskjellige systemer som beskytter datamaskinen din fra skadelige programvarer, virus, kaprere, keyloggere, dataormer, adware, spionvare, spam, nettfiske, rootkit og så videre. Disse programvarene bruker noe som kalles “definisjoner”, noe som må oppdateres med jevne mellomrom for å kunne forsikre seg om at de beskytter mot de nyeste truslene. De kan også bruke noe som kalles “sandbox detection” (atferdsbasert gjenkjenning), data mining og til og med maskinlæring algoritmer til å finne og fjerne trusler.
Les mer (på engelsk)
Hva er et botnett?
Botnett, som også kan kalles zombie hærer, er det som blir brukt av de som kalles “black hat hackere” eller crackere til mange forskjellige applikasjoner. Et botnett er i bunn og grunn en samling av flere koblede enheter (datamaskiner, smarttelefoner, osv), hver enkelt opererer sin egen bot uten å vite om det. Det er mulig å lage et slikt nettverk uten enhetseierens samtykke, og kan opereres eksternt av en eller flere personer.
Den mest vanlige bruken for botnett er å sette sammen store DDoS angrep, stjele informasjon eller for å spamme. Regnekraften til alle de forskjellige enhetene som har blitt kapret og tilkoblet via bots er det som gjør at et botnett er så farlig og vanskelig å beskytte seg mot.
Les mer (på engelsk)
Hva er et computer utnytte?
Uttrykket “computer utnytte” kan brukes om programvare, data, kommandosekvenser, eller linjer med kode som kan dra nytte av svakhetene til enkelte programvarer eller maskinvarer. Når man bruker desse utnyttelsene kan man få ekstern tilgang til andre folks enheter eller gjøre stor skade på programvarer og maskinvarekomponenter. Dette skjer ved et uhell på grunn av en handling utført av angriperen.
Computer utnyttelser kan komme i forskjellige former og blir som regel kategorisert basert på typen svakheter de tar utnyttelse av. Det finnes både lokale og eksterne computer utnyttelser. Disse klassifikasjonene refererer til tilgangsnivået de trenger for å kunne bruke en computer utnyttelse mot en computer eller et nettverk av enheter. Nulldagsutnyttelser er de aller farligste computer utnyttelsene siden det ikke finnes noen måte å beskytte seg mot dem.
Les mer (på engelsk)
Hva er cyberkriminalitet?
Cyberkriminalitet, som originalt ble beskrevet som computerorientert kriminalitet, er all kriminalitet som involverer enten en computer eller ett computernettverk. Om computere, nettverk eller andre mobile enheter blir brukt til å utføre kriminelle handlinger, så vil det klassifiseres som cyberkriminalitet.
Noe som også anses som cyberkriminalitet er kriminalitet som involverer telekommunikasjonsnettverk og tjenester (chatterom, email, etc). Cyberkriminalietet har flere klassifikasjoner basert på hva som blir gjort og hvilke redskap som blir brukt. Disse klassifikasjonene er blant annet økonomisk svindel, cyberterrorisme, netthets, narkotikahandel, menneskesmugling og mye mer.
Les mer (på engelsk)
Hva er datahacking?
Begrepet “datahacking” kan brukes til å beskrive to forskjellige ting. Det blir ofte brukt som en negativ betegnelse om de som vil bruke hacking med dårlig hensikt. Disse individene bruker forskjellige computer utnyttelser og skadelige programvarer til å ta over og få kontroll på andres datasystemer. Hensikten med det er å enten forstyrre eller å tjene penger på det.
Det er også et begrep som brukes om kodere som jobber med å motarbeide de skadelige programvarene, de som lager antivirusprogrammer, brannmurer og de som oppdaterer forskjellige systemsvakheter. Derfor er begrepet hacker ofte brukt om sikkerhetshackere, mens cracker er ofte brukt om de med ondsinnet hensikt.
Les mer (på engelsk)
Hva er en dataorm?
En dataorm er en skadelig programvare som kopierer seg selv og sprer seg mellom hele nettverk og forårsaker store trafikkbrudd. Disse virusene er vanligvis ikke skapt for å levere noe nyttelast, slik som de fleste virus er. Dataormene blir heller brukt for å sette opp et botnett.
Dataormene kan installere bakdører på datamaskinene til brukerne. Dette vil gjøre slik at andre kan kontrollere enheten, installere boter og danne et zombienettverk som kan brukes til kraftigere angrep eller som kan leies ut til andre som kan bruke dette til å angripe flere enheter. Disse ormene kan også skape trafikkbrudd eller gjøre enhetene mer ustabile på grunn av at de sluker opp store mengder datakraft.
Les mer (på engelsk)
Hva er et datavirus?
Et datavirus er et av de aller vanligste formene for skadelige programvare og påvirker millioner av operativsystemer hver dag. Det er i bunn og grunn en skadelig programvare som kan kopiere seg selv mellom forskjellige programvarer, litt på samme måte som et influensavirus. Den fører sin egen kode over til andre programmer og tvinger dem til å fungere dårligere på en spesifikk måte.
Det er ikke bare en av de mest ødeleggende form for skadelige programvare, men det kan også være veldig kostbart på grunn av måten det kaster bort ressurser, ødelegger viktig data og kan til og med forårsake systemfeil. I tillegg til det kan det også føre til identitetstyveri, DDoS angrep, spredning av politisk propaganda, terrorist propaganda og mye mer. Virusene angriper ikke før programmene de er på blir åpnet. Det betyr at de kan fjernes før de gjør noe skade.
Les mer (på engelsk)
Hva er et DDoS angrep?
DDoS står for distributed denial-of-service. Disse angrepene blir ofte brukt for å forstyrre trafikken til enkelte nettverk og servere. Måten det fungerer på er at de målrettet fyller nettverket med store mengder trafikk og på den måten senker ytelsen til det nettverket. Et DDoS angrep kan også rettes mot hele infrastrukturen til nettverket eller serveren.
Det er også viktig å huske at et DDoS angrep blir startet ved bruk av en såkalt zombie nettverk eller et botnett. Det er fordi de kan ta i bruk en stor mengde kompromitterte enheter. Disse angrepene kan ha ødeleggende effekt på den vanlige strømmen av data og informasjon.
Les mer (på engelsk)
Hva er identitetstyveri?
Identitetstyveri er en kriminell handling der noen bruker en annen persons identitet til å enten skaffe seg økonomiske eller andre fordeler og samtidig som at den som man har stjålet identiteten fra må ta konsekvensene for hva enn det er du har gjort.
Når identitetstyveri blir klassifisert som cyberkriminalitet er det fordi det har skjedd som resultat av en computer utnyttelse, hacking eller skadelige programvare som klarer å få tak i den personlige informasjonen som trengs for å kunne skaffe seg disse fordelene. Identitetstyveri kan også brukes til å beskrive situasjoner der noen har klart å bruke noen andres personlige informasjon til å stjele penger fra bankkontoen deres, eller til å åpne nye bankkontoer for så å danne massive regninger.
Les mer (på engelsk)
Hva er en keylogger?
En keylogger kan være en programvare eller en maskinvare komponent som blir brukt til å følge med på tastetrykk på tastaturet. En keylogger kjører som regel i bakgrunnen og er så å si usynlig for brukeren. Keyloggere kan også ha fulgt med skadelige programvarer kjent som rootkits som kan gjøre enhetene dine klare for enda kraftigere angrep.
Ikke alle keyloggere blir brukt med ondsinnet hensikt. Enkelte blir brukt av for eksempel bedrifter som må følge med på hva de ansatte driver med på maskinene de bruker, eller av foreldre som følger med på hva barna driver med, mens andre kan brukes til kognitiv skriveforskning. Husk på at keylogger kan brukes til å stjele passord og sensitiv informasjon.
Les mer (på engelsk)
Hva er løsepengevirus?
Et løsepengevirus er en skadelig programvare som ofte brukes for å blokkere filer, programmer eller hele nettverk helt til en sum penger har blitt betalt. Det blir også ofte brukt til utpressing med trussel om å gi ut sensitiv informasjon. om den rammede ikke betaler.
Denne typen virus kommer som oftest fra trojanske hester, ofte forkledd som en ordentlig programvare. Det som gjør at løsepengevirus så farlig er ikke bare at det er vanskelig å cracke dekrypteringsnøkler, men også at de er så vanskelig å spore angrepene tilbake til de som er skyldige. Det er fordi løsepengene som regel blir betalt som kryptovaluta, noe som er så å si umulig å spore.
Les mer (på engelsk)
Hva er nettfiske?
Nettfiske er en av de aller vanligste metodene for sosialtekniske angrep. Det er noen som later som de er troverdige og prøver å få tak i sensitiv informasjon. Det blir som oftest gjort ved bruk av e-post spoofing.
De aller fleste forsøk på nettfiske bruker falske nettsider og linker som viderefører deg til disse linkene, men enkelte blir gjort på den gammeldagse måten. Det kan skje at det blir gjort via telefon eller annen type stemmechat, fordi det er enklere å få noen til å stole på noen de faktisk snakker med.
Catphishing er en populær metode som går ut på å få personen det er rettet mot til å utvikle et følelsesmessig bånd for så å lure den personen til å sende penger. Politiet også bruker ofte denne metoden for å lure kriminelle.
Les mer (på engelsk)
Hva er nulldagsutnytte?
Nulldagsutnytte er noe av det aller vanskeligste å beskytte seg mot. Grunnen til det er at det rett og slett ikke finnes noen måte å beskytte seg mot svakheter som ingen vet om enda. Dette er et uttrykk som blir brukt for utnyttelser som folk flest ikke vet om enda, som betyr at bare den ene eller de få personene som har det vet om den, og den personen som står bak det såklart.
Når det blir informert om et nulldagsutnytte til andre kodere og sikkerhetseksperter er det ikke lenger det det heter. Utnyttelse vil nå bli referert til som en N-dag utnyttelse. Bokstaven “N” står for antall dager siden utnyttelsen ble oppdaget.
Les mer (på engelsk)
Hva er en rootkit?
En rootkit er vanligvis en samling av programvare verktøy som brukes til å skaffe ekstern tilgang til enheter og nettverk. Det blir oftest gjort med ondsinnet hensikt for å danne en bakdør inn til systemet. Denne bakdøren kan brukes til å installere flere skadelige programvarer.
Når det brukes til gode formål kan et rootkit brukes til å gi sluttbrukersupport for forskjellige programmer og applikasjoner. Det er fordi at en rootkit ikke er klassifisert som et virus eller en dataorm, det kan ikke spres på egenhånd, det betyr at det å installeres manuelt. Derfor ser ofte rootkits ut som ordentlige program, eller så er de gjemt inni et.
Les mer (på engelsk)
Hva er skadelig programvare?
Skadelig programvare er begrepet som brukes for å beskrive programvarer som prøver å få uønsket tilgang til enheter. Skadelige programvarer kan også brukes til å stjele, ødelegge eller samle data samtidig som den ødelegger for ytelsen til en computer eller et nettverk. Vanlige eksempler på skadelige programvarer er adware, spionvare, keylogger, etc.
Det som må gjøres for å få kontroll på situasjonen igjen kommer helt an på hvilken type skadelig programvare du har fått i systemet ditt. Det er derfor at det som regel er gode antivirus programmer med adware og spionvare gjenkjenning, omfattende viruskatalog og en brannmur som oppdaterer seg ofte, som er det beste man kan bruke for å beskytte seg mot de aller fleste skadelige programvarer.
Les mer (på engelsk)
Hva er et sosialteknisk angrep?
Et sosialteknisk angrep er et begrep som brukes om psykologisk manipulering mot enten individer eller grupper med det formål å få tak i konfidensiell informasjon eller å utføre handlinger som kan skade både dem og organisasjonen de representerer.
Det finnes flere typer sosialtekniske angrep, det kommer an på hvilke metoder som blir brukt og på hva det prøver å oppnå. Vanligvis er denne typen angrep bare et lite steg i en større plan. En av de vanligste måtene å gjøre det på er å late som at man representerer en troverdig organisasjon eller person gjennom nettfiske.
Les mer (på engelsk)
Hva er spam?
Når man får en haug med uønsket e-post, så kalles det spam. Den vanligste formen for spam er å sende uønskede e-mailer til folk for å prøve å lure dem til å oppgi sensitiv informasjon, men det kan også brukes til det vi kaller spam markedsføringskampanje. Disse markedsføringskampanjene kan startes ved bruk av et botnett og de er billig å bruke, selv om de ikke virker veldig troverdig.
Begrepet blir selvfølgelig ikke bare brukt om e-poster. Spam er begrepet som brukes om de fleste typer uønskede meldinger som blir sendt i bulk. Dette inkluderer e-poster, mobil meldinger, søkemotor meldinger, blogginnlegg, innlegg på sosiale medier, forum innlegg, rubrikkannonser og så videre.
Les mer (på engelsk)
Hva er spionvare?
Spionvare er en type skadelig programvare, for eksempel adware, trojanske hester, system monitorer, eller til og med programvarer som følger med på innholdskapsler som kan bli brukt til å få tak i sensitiv informasjon fra datamaskiner og nettverk uten brukerens samtykke.
Selv om spionvare vanligvis blir brukt med dårlig hensikt og programmene vanligvis kjøre skjult i bakgrunnen uten at brukeren vet om det, så kan man også si at keyloggere er spionvare også. Derfor er ikke spionvare alltid brukt for å stjele informasjon. Det kan brukes til å følge med på hva folk driver med på datamaskinene for å for eksempel få et bedre bilde av noens interesser, produktivitet og profesjonalitet når man er på arbeid.
Les mer (på engelsk)
Hva er e-mail, IP eller DNS spoofing?
Spoofing er når man endrer kommunikasjonsmetoder slik at de ser ut som de kommer fra ordentlige kilder.
IP spoofing brukes til å skjule en datamaskin slik at man kan få tilgang til ellers lukkede nettverk og for å skjule nett aktiviteten sin.
E-post spoofing er vanligvis når man bruker falske e-post addresser som ser ekte ut, som sender e-poster med linker eller tillegg som ber om sensitiv informasjon, eller som leder til nettsider som inneholder skadelige programvarer.
DNS spoofing er når man omdirigerer trafikk fra sikre sider til farlige nettsider som kan inneholde skadelige programvarer. Veldig ofte brukes e-post og DNS spoofing samtidig.
Les mer (på engelsk)
Hva er et SQL angrep?
Et SQL angrep blir ofte brukt for å spoofe identitet og for å endre på korrupt data som allerede eksisterer. Denne typen angrep er ganske vanlig og blir ofte brukt mot nettbutikker, markedsplasser og andre bedrifter som bruker en SQL database. Hovedformålet med disse angrepene er å få tilgang til skjult data, for å endre på saldo, og for å ødelegge data.
Angrepene blir gjort ved å legge til skadelige SQL koder i et felt med utførelse eller databaseforespørsler. Selv om det finnes mange forskjellige typer SQL angrep så blir disse sett på spm mindre farlige når de sammenlignes med andre skadelige programvarer på grunn av at nettsikkerhet stadig forbedres.
Les mer (på engelsk)
Hva er svindel?
Svindel er alle handlinger der man prøver på uredelig vis å få tak i penger, varer eller sensitiv informasjon. Nå til dags blir det bare mer og mer vanlig med svindel på nett, på grunn av at det blir stadig enklere å utføre denne type svindel mot flere folk samtidig.
Noen eksempler på denne typen svindel er auksjonssvindel, nettfiske, donasjonssvindel, nigeriansk prins svindel, catphishing, telefonsalg, kjedebrev, spørreundersøkelser på nett og mye mer. Svindel kan være enkle for rask gevinst, men det kan også være en liten del av en langsiktig plan for en mye større svindel.
Les mer (på engelsk)
Hva er en trojansk hest?
En trojansk hest er det man kaller en skadelig programvare som ikke kopierer seg over hele nettverk, men som ser ut til å være ordentlige programvarer. Det finnes mange typer trojanske hester og de blir kategorisert basert på hva de gjør. For finnes for eksempel trojanske hester som gir ekstern tilgang og proxy trojanere.
Den vanligste måten å spre trojanske hester på er gjennom sosialtekniske angrep som for eksempel nettfiske eller spoofing. De utsatte vil uvitende laste ned filene til enhetene sine fordi det som oftest ser legitimt ut.
Les mer (på engelsk)
